OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Naturens tilstand 2017:

  • Det ble i 2016 vedtatt seks reguleringsplaner i kommunen. Det var registrert sårbar/sjelden natur ved flere av dem. Denne ble vurdert opp mot andre hensyn i reguleringsplanprosessen.
  • Kommunen har søkt konsesjon til oppdemming av Fjerdingbyputten hos NVE. Den nye dammen vil erstatte myrområder, vann med fisk og amfibier, en intakt gytebekk med tilhørende sumpskogpartier. Tiltaket vil medføre at det økosystemet som er der i dag forsvinner og vil videre fungere som et vandringshinder for fisk.
  • Antall kartlagte naturtypelokaliteter i kommunen har økt fra 128 til 152. Dette skyldes en kartlegging av hule eiker i kommunen gjennomført i 2016. Disse gir ikke så stort utslag på areal og det er derfor ikke en tilsvarende økning på areal.
  • Kartleggingsstatusen for sjelden og sårbar natur i kommunen anses som god, men beskrivelsene av naturtypene er i mange tilfeller ikke etter dagens standard. Det finnes også enkelte naturtyper som anses å være dårlig kartlagt, enten på grunn av ny metodikk for kartlegging, ny forvaltningsstatus for naturtypen og/eller mørketall i registreringene. Dette gjelder i hovedsak for damlokaliteter og rike sumpskoger.
  • Det ble i 2016 behandlet fem søknader om dispensasjon i reservatene i Rælingen, hvorav tre var i Østmarka naturreservat, et var i Nordre Øyeren naturreservat og ett var i Ramstadslottet naturreservat. Det ble ikke gitt dispensasjon i ett av tilfellene (Beredskapsøvelse i Nordre Øyeren naturreservat).
  • Det ble i 2016 utført tiltak for å bekjempe de fremmede artene kjempebjørnekjeks, parkslirekne, kjempespringfrø og kanadagås. Bestanden av kanadagås antas å være stabil, men det brukes fremdeles store ressurser på å rydde badeplassene hvert år. Det antas at data- og statistikkgrunnlaget for fremmede plantearter er dårlig. Kommunen mottar flere henvendelser om skogbrunsneglen. Kommunen har ikke gjennomført bekjempelsestiltak mot denne.
  • Kommunen har sendt en forespørsel til Klima- og miljødepartementet om å gjennomføre en lovendring som åpner for å flytte Markagrensa slik at Rælingsåsen i sin helhet blir liggende utenfor Marka. Saken ligger til behandling i departementet.
  • Det ble i 2016 registrert 16 trefellingssaker. Det ble gitt fem tillatelser til felling.
  • Kommunens hule eiker er kartlagt. Totalt 27 eiker som oppfyller kravene til forskrifteiker ble kartlagt. To av lokalitetene er vurdert som svært viktige, syv som viktige og 17 som lokalt viktige.
  • Ny kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er utarbeidet og er forventet vedtatt før sommeren 2017. Kartleggingen og verdsettingen av kommunens friluftsområder er ferdigstilt.
  • I kommunens statlig sikra friluftsområder ble det ved Torva påbegynt et arbeid med å utbedre volleyballbane og lekeapparater, i tillegg ble turstien rundt Torva delvis utbedret. Bryggen på Torva ble oppgradert. Ved Myrdammen pågikk det i 2016 arbeid med ny bro, tursti fra Fjellstadfeltet og til Myrdammenstien og rehabilitering av hytte.
  • Det ble felt 14 elg i 2016 av en kvote på 15. Det ble felt 10 rådyr, som er en markant nedgang fra årene før. Det ble i 2016 gjennomført en sammenslåing av rådyrvald for opprettelse av et nytt storvald for rådyr. Disse ble for 2016 tildelt kvotefri jakt på rådyr. Det ble ikke felt bever i sesongen 2015/2016 da det ikke var gitt tillatelse på grunn av redusert bestand i Østmarka. Det ble gitt fellingstillatelse for sesongen 2016/2017 da det er meldt tilbake om en tiltakende beverbestand.
  • Det er registrert 14 fallvilthendelser i kommunen. Tidvis mangel på rapportering tilsier at tallene ikke gir et fullstendig bilde av fallvilthendelser i kommunen for 2016 og at det faktiske tallet for fallvilthendelser er noe høyere. De fleste registrerte fallvilthendelser i 2016 var rådyr påkjørt av bil.
  • Det ble i 2016 satt ut omtrent 1500 ørret fordelt på 13 vann. Det ble for første gang satt ut ørret i Åmotdammen i samarbeid med Lørenskog. Det ble søkt om utsetting av ørret i nye vann, denne søknaden ble det gitt avslag på av fylkeskommunen med begrunnelse om at man avventer ny regional fisketiltaksplan før man tillater øvrig utsetting av fisk. Ingen av vannene ble kalket i 2016.
  • Det kom ingen søknader om motorferdsel i marka i Rælingen i 2016.
  • I 2016 søkte 72 % av gårdbrukerne i Rælingen på midler fra Regionalt miljøprogram, det omfatter både tiltak innen kulturlandskap og forurensning. 24 % var omfattet av tiltak med ingen/utsatt jordarbeiding. Det ble omsøkt tilskudd til skjøtsel av omtrent 1136 daa med verdifull beitemark. Det ble søkt om tilskudd til 2 prosjekter med tiltak mot forurensning innenfor SMIL-ordningen. Det ble søkt om støtte til 2 prosjekter for å holde gamle beiter åpne innenfor SMIL-ordningen.
  • Det ble i 2016 avvirket 4356 kubikk tømmer. Det ble ikke plantet, det ble ikke drevet ungskogpleie og det ble ikke utbetalt tilskudd til nærings- eller miljøtiltak i skogbruket.
  • Etter kontroll av gjødselsplaner er det i 2016 foretatt avkortning i produksjonstilskudd for et foretak. Det ble utstedt 2 autorisasjoner for bruk av plantevernmidler. Det var ingen meldinger om bruk av avløpsslam i Rælingen 2016. Det ble gitt tillatelse til et mindre tiltak på 1,5 daa med tilkjøring av toppdekke til jordbruksareal.
  • 29 % av kommunen jordbruksareal drives økologisk. Sammenlignet med 2015 er dette en nedgang i areal (37 %). Dette skyldes endringer i kartgrunnlaget og ikke endringer i den faktiske driften.
  • Det er utarbeidet et klimagassregnskap med klimagassbudsjett for kommunen. Dette viser at klimagassutslipp fra egen virksomhet er på totalt 14 083 tonn CO2-ekvivalenter, for kommunen geografisk 45 000 tonn CO2-ekvivalenter og for de private husholdningene er det 155 210 tonn CO2-ekvivalenter. For kommunens egen virksomhet er bygg og infrastruktur, kjøp av varer og tjenester, samt forbruksvarer og reise og transport store bidrag. For de geografiske utslippene utgjør transport hovedtyngden, mens for de private husholdningene er viktige utslippsbidrag reise og transport, mat og drikke, energi og huskjøp og reparasjoner.
  • Utredning for valg av miljøledelsesverktøy for kommunen er ferdig. Denne anbefaler at kommunen bør videreutvikle sitt eget system for å sikre en god miljøledelse av kommunen. Systemet bør utarbeides etter ISO 14001 standarden, med utgangspunkt i dagens system for natur- og miljøforvaltning. Det bør tas stilling til om kommen skal sertifisere etter standarden når systemet er ferdig.
  • Kommunens energisparekontrakter (EPC) er i drifts- og oppfølgingsfasen. Besparelse av energiforbruk var for 2016 3 061 638 kWh.  
  • Arbeidet med å koble byggene på Løvenstad til fjernvarmenettet, samt arbeid med å etablere en nærvarmesentral på Fjerdingby har pågått i 2016.
  • Det ble ikke miljøfyrtårnsertifisert noen bedrifter i 2016.
  • Klimagassregnskapet for kommunen viser at kommunen i 2015 slapp ut 19 360 tonn CO2-ekvivalenter. For egen virksomhet viser regnskapet at av 14 0 84 tonn CO2-ekvivalenter er 1078 av disse fra reise og transport.
  • Det er per 31. desember 2016 6 ladepunkter ved de kommunale byggene.
  • Miljøprogram for bygg- og anleggsprosjekter er tatt i bruk for nye byggeprosjekter, for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter og for anleggsprosjekter. Erfaringene for bruken er noe varierende. Kommunen har ingen system for å si noe om programmets effekt.
  • Det er blitt gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med utarbeidelse av kommunens helhetlige beredskapsplan i 2016. Ved flere av hendelsene som inngikk i analysen var vær og endringer i klima satt som årsak til at hendelsen ble utløst. Rapporten kommer i 2017.
  • Det er jobbet med å etablere en årlig Renofil-uke i barnehagene der en rekke aktiviteter skal inngå. Det er også etablert et samarbeid med RoAF der barnehager i Rælingen skal inngå i et pilotprosjekt for holdningsskapende arbeid knyttet til klima og miljø i regi av deres nytilsatte miljøagenter.
  • Vannforbruket fra barnehagene og anleggene er sunket fra 2015 til 2016, mens det for skolene og for administrasjonsbyggene har økt. For helse- og omsorgsenhetene var vannforbruket relativt likt.
  • Arbeidet med å utarbeide rutiner for forurensningssaker har pågått og skal ferdigstilles i 2017.
  • Det ble fremmet en interpellasjon i kommunestyre om kommunen har til hensikt å avvikle driften av avfallsmottaket ved Neshagan. Administrasjonen jobber med å følge opp kommunestyrets vedtak om å avvikle driften i 2017.
  • Kommunen har registrert 378 oljetanker. Det er registrert 271 tanker i bruk. Oljetanker i bruk er fordelt på 252 på privat eiendommer, 7 borettslag, 4 i kommunalt eie og 8 næringseiendommer. 5 oljetanker ble forskriftsmessig fjernet i 2016.
  • Det ble i sesongen 2016/2017 benyttet 137,55 tonn salt til veisalting. Dette er en nedgang fra årene før.
  • For Rælingens del av vannområde Leira-Nitelva er tilstanden for vannforekomstene dårlig til moderat (under miljømålet). For vannområde Øyeren er vann og bekker over marin grense og områder med minimal påvirkning, i god tilstand. Under marin grense er det dårlig til moderat tilstand.
  • På Løvenstad kunstgressbane etterfylles det gjennomsnittlig i overkant av 3 tonn gummigranulat årlig, fordelt på en 11’erbane og en 7’erbane. På Marikollen er det etterfylt granulat en gang siden 2008 fordelt på en 7’erbane og en 11’erbane. Det ble da etterfylt mellom 12 og 16 tonn. Gummigrannulat er en betydelig kilde til mikroplast i naturen, men kommunen har ingen estimater på hvor mye av gummigranulatet som havner i naturen.
  • Det er 90 husstander i kommunen med private avløpsanlegg. 13 husstander er koblet til det kommunale ledningsnettet i løpet av 2016. Det ble i 2016 fattet et kommunalt vedtak som gir anledning til å oppheve gamle utslippstillatelser for den enkelte eiendom. Dette gjelder 35 husstander.
  • Det er gitt tillatelse til ett inngrep i vassdrag i løpet av 2016. Det var i forbindelse med reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Torva.
  • Arbeid med ny støykartlegging startet i 2016 og vil inngå i støyrapport som ferdigstilles i 2017.

 

Miljøinformasjonsloven

1. januar 2004 trådde mijøinformasjonsloven i kraft. Loven gir alle innbyggere rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige styringsmakter og offentlige og private virksomheter. Kommunen har gjennom loven en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold. Denne plikten gjelder både å ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til egne ansvarsområder og funksjoner, og å gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig.

 

Informasjonen skal gjøres lett tilgjengelig for allmennheten, slik at innbyggere skal kunne følge med og ha oversikt over utviklingen av miljøproblemene, både nasjonalt og lokalt.

 

For å lese mer om kommunens arbeid med natur og miljø kan du se her

 

Foto: Bjørnar Thøgersen