Hundekjeks.jpg

 

Naturens tilstand 2016

  • Det er ikke bygd ned sjelden eller sårbar natur i kommunen i 2015. Det ble vedtatt reguleringsplan for Marikollen idrettsanlegg som omfatter sjelden og sårbar natur men hvor denne ble hensyntatt i reguleringen.

  • Kartleggingsstatusen for sjelden og sårbar natur i kommunen anses som god, men beskrivelsene av naturtypene er i mange tilfeller ikke etter dagens standard. Det finnes også enkelte naturtyper som anses å være dårlig kartlagt, enten på grunn av ny metodikk for kartlegging, ny forvaltningsstatus for naturtypen og/eller mørketall i registreringene. Dette gjelder i hovedsak raviner, hul eik, dammlokaliteter og rike sumpskoger.

  • Det er behandlet to innsigelsessaker gitt på bakgrunn av naturforhold (reguleringsplan for Ulleråsen og reguleringsplan for østre del av Slynga). Begge sakene er løst.

  • Det er gitt fire dispensasjoner i reservatene; to for oppføring av brygger, en for kartlegging av vadefuglregistreringer i Nordre Øyeren, og en for rydding av setervangene i Østmarka. Det er vurdert at ingen av disse dispensasjonene berører verneverdiene nevneverdig.

  • Det er fem registreringer av hule eiker i kommunen. Tre av registreringene er reelle og det er store mørketall for denne naturtypen.

  • Det ble gjennomført tiltak for å bekjempe de fremmede artene kjempebjørnekjeks, parkslirekne og kanadagås. Bestanden av kanadagås antas å være stabil. Det er antatt store mørketall i registreringen av fremmede plantearter. Det ble rapportert om problemer med skogbrunsneglen. Kommunen har ikke gjennomført bekjempelsestiltak mot denne.

  • Markagrensa ble justert fire steder i kommunen gjennom forskrift. Det pågikk to reguleringssaker innafor Marka, en er vedtatt og stadfestet av Klima- og miljødepartementet. Det ble sendt inn forslag om endring av markagrensa nord i kommunen gjennom lovendring (Rælingsåsen).

  • Det ble fra juni 2015 registrert 11 trefellingssaker, av disse ble det gitt seks tillatelser. Det er utarbeidet nye rutiner for trefelling.

  • Det jobbes med ny kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som forventes vedtatt i løpet av 2016. Det er etablert et eget friluftsråd for kommunen. Kommunens friluftslivområder er kartlagt og verdsatt. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse om fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunen.

  • Det ble felt 15 elg i 2015 som er hele kvoten som ble tildelt. Det ble gitt fellingstillatelser på 86 rådyr. Det ble felt 17 dyr. Rådyrstammen anses for å være stabil. Det ble ikke gitt fellingstillatelse for bever på grunn av redusert bestand i Østmarka. Det ble ikke skadefelt noen bever i 2015. Det er regisrert 20 fallvilthendelser.

  • Det ble i 2015 satt ut 3290 ørret fordelt på 18 vann i marka.

  • Det ble kalket i to vann på grunn av for lav pH. Det antas at enkelte av vannene, særlig de vestlige, fra naturens side er følsomme for sur nedbør.

  • Kommunen mottok to søknader om motorferdsel i utmark. Det ble gitt tillatelse i begge tilfellene da det ble søkt om tillatelse i forbindelse med utsetting av ørret i Østmarka.

  • I 2015 søkte 84 % av gårdbrukerne i Rælingen på midler fra Regionalt miljøprogram, det omfatter både tiltak innen kulturlandskap og forurensning. 38 % av kornarealet var omfattet av tiltak med ingen/utsatt jordarbeiding. Det ble søkt om tilskudd til skjøtsel av omtrent 1200 daa med verdifull beitemark. Det ble søkt om støtte til tre prosjekter for å holde gamle beiter åpne.

  • Etter kontroll av gjødselsplaner ble det i 2015 foretatt avkorting i produksjonstilskudd for tre foretak. Det ble utstedt 5 autorisasjoner for bruk av plantevernmidler. Det var ingen meldinger om bruk av avløpsslam. Det er pågående et tiltak med planering og oppfylling av jordbruksareal.

  • 37 % av kommunens jordbruksareal drives økologisk.

  • 30 dekar jordbruksareal ble omdisponert i 2015. Det ble behandlet 2 søknader om deling av eiendom etter jordloven som ble innvilget.

  • Kommunen vedtok i 2015 ny kommunedelplan for klima og energi. Det er opprettet et internt nettverk som har ansvar for å følge opp planen.

  • Det jobbes med å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag for valg av miljøledelsesverktøy for kommunen. To nye bedrifter ble miljøfyrtårnsertifisert.

  • Nye byggeprosjekter har tatt i bruk miljøprogram for bygg- og anleggsprosjekter. For vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter, samt anleggsprosjekter er dette innarbeidet i rutinene for dette og skal tas i bruk på alle nye prosjekter.

  • Det er gjennomført en utredning av kommunens klimatilpasningsarbeid. Parallelt har kommunens ansatte deltatt i et KS nettverk om temaet.

  • Kommunen har gjennomført en ENØK-kampanje rettet mot husholdninger med tilbud om ENØK-rådgivning.

  • Det er blitt utført arbeid for å rydde opp i hensatte biler i kommunen. 23 ulike steder er registrert og til nå er to pålegg gitt for opprydning.

  • Det jobbes med å utarbeide rutiner for forurensningssaker.

  • Kommunen har registrert 350 oljetanker. 52 er registrert ikke i bruk, men ikke sanert. 259 er registrert i bruk og 24 tanker finnes det ikke informasjon om. Det antas å være mørketall.

  • Det ble i sesongen 2015 – 2016 benyttet 103,6 tonn salt til veiene. Det er en betydelig nedgang fra de siste årene.

  • For Rælingens del av vannområde Leira-Nitelva er tilstanden for vannforekomstene dårlig til moderat (under miljømål). For vannområde Øyeren er vann og bekker over marine grense og områder med minimal påvirkning, i god tilstand. Under marin grense er det dårlig til moderat tilstand. Øyeren har god tilstand.

  • Det er 103 husstander i kommunen med private avløpsanlegg. Det er koblet ut 3 private avløpsanlegg i 2015. Disse er blitt tilknyttet kommunal spillvannsledning.

  • Det finnes ingen oversikt over i hvilke saker eller i hvor mange saker det er gitt tillatelse til å lukke bekker.

     

Les hele rapporten her.

 

Oppfølging av tilstandsrapporten

Rapporten viser at kommunen har en god oversikt over sårbar og sjelden natur, samt at det jobbes systematisk med å oppnå både kommunens og nasjonale målsetinger på mange av fagområdene. Det er allikevel flere områder hvor den stedfestede informasjonen og kunnskap om påvirkning på natur kan bli bedre. Årets rapport viser at kommunens rolle og myndighet bør tydeliggjøres på noen områder og at kommunens systematiske arbeid med natur og miljø bør videreutvikles for å bedre kunne ivareta mange av de øvrige utfordringene rapporten avdekker.

Rapporten avgrenser tre hovedområder for innsats i perioden fremover og som den anser vil bidra til å styrke kommunens forvaltning av natur og miljø. De tre hovedområdene er som følger:

  • Rolle og myndighet

  • Systematisk arbeid med natur og miljø

  • Kunnskap og informasjon

 

Miljøinformasjonsloven

1. januar 2004 trådde mijøinformasjonsloven i kraft. Loven gir alle innbyggere rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige styringsmakter og offentlige og private virksomheter. Kommunen har gjennom loven en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold. Denne plikten gjelder både å ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til egne ansvarsområder og funksjoner, og å gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig.

 

Informasjonen skal gjøres lett tilgjengelig for allmennheten, slik at innbyggere skal kunne følge med og ha oversikt over utviklingen av miljøproblemene, både nasjonalt og lokalt.

 

For å lese mer om kommunens arbeid med natur og miljø kan du se her.

 

Foto: Bente Lise Dagenborg