Overvann som renner av overflater som tak, veier og gårdsplasser må tas hånd om slik at bygninger ikke skades eller at vannet skaper unødvendige ulemper på egen grunn eller for naboer.

Vi opplever stadig oftere styrtregn som følge av klimaendringer. Vi bygger også stadig tettere og vannet får færre veier å gå.

Tidligere ble det bygget avløpsrør som var ment å ta hånd om både kloakk og regn- og smeltevann, enten i én og samme ledning eller i to separate ledninger. Etter datidens målestokk ble disse rørene bygget store, men når det stadig regner mer og kraftigere, er rørene ikke lenger store nok til å takle vannmengdene. Resultatet blir at kloakk, blandet med regn- og smeltevann, slippes ut og forurenser vassdragene våre.

regnbed hage foto Bent Braskerud 

Illustrasjonsfoto: Bent Braskerud. 

Bildet viser regnbed med tre, hvor takvannet tilføres fra taket samt grusgang i oppkjørsel. Dette er eksempel på enkle tiltak for å fordrøye vannet på egen eiendom.

Hva kan du gjøre for å bidra til mindre flomvann i gatene og forurensing i vassdragene?

Det er to måter å løse utfordringene på. Den ene er å sørge for at vannet trenger ned i bakken (infiltrerer). Den andre måten er å bremse vannet slik at ikke alt renner ut i ledningsnettet eller vassdrag. Her har vi samlet noen tips og råd for hvordan du som huseier kan bruke vannet til noe positivt i ditt eget nabolag.

  • Fjern taknedløp som er koblet til husets avløpsledning og led istedet taknedløpene direkte ut mot vegetasjonen i hagen din.
  • Unngå belegningsstein eller asfalt på gårdsplassen. Bruk grus eller gressarmering.
  • Hold rister åpne, også de som er veien utenfor din bolig.
  • Samle opp regnvannet i en tønne og bruk det til hagevanning senere. Hagen liker regnvann bedre enn drikkevann.
  • Lag et regnbed. Det finnes ulike planter som trives i slike bed.
  • Bruk sedumplanter, gress eller annen vegetasjon på garasjetaket, utebod eller ved renovering av eget husstak (må sikres godt mot fuktinntrengning). All vegetasjon på taket gjør at vannet brukes som ressurs og reduserer den totale vannmengden som samles til slutt i rørene og i våre vassdrag.
  • La trærne stå. Trær kan drikkke flere hundre liter vann per døgn. De bidrar derfor til å absorbere vann og hindrer for eksempel at vannet havner i kjelleren din.
  • Tenk på regnvannet når du skal anlegge hagen. - alle fordypninger på tomten kan samle vannet som kan synke ned etterhvert. Det kan være ditt bidrag til å redusere flom i  vassdrag og hindre oversvømmelser.
  • Ta hensyn til naboene! Husk at det regnvannet du ikke tar vare på havner hos de som bor nedstrøms deg.
  • Ikke fyll igjen veigrøftene, de er bygget for å ta imot vann.

Alle velforeninger, sameier og borettslag oppfordres til å lage løsninger som tar vare på regn- og smeltevannet. Gjør det pent og grønt i fellesområder!

LOD regnbed borettslag  

Illustrasjonsfoto: Proberty field image

Bildet viser regnbed på 40 m2, Risvollan i Trondheim. Det mottar overflatevann fra en ballplass og en gressbakke. Alt ligger i leire så regnbedet er også drenert.

Lørenskog, Rælingen og Skedsmo har utarbeidet retningslinjer for overvannshåndtering.

Norsk vann har utarbeidet en brosjyre om overvann