Brunskogsnegle (også kalt brunsnegle, mordersnegle og kanibalsnegle) ble først registrert i Norge i 1988. Arten spres med potteplanter, og spesielt tujahekker antas å ha vært en viktig kilde til spredningen. 

Sneglene har hovedsakelig ett års syklus, og legger egg fra nå og fram til vinteren. Når sneglen har paret seg og kan legge egg vil den bruke all energi på å lage egg – den kan legge opp mot 400 egg før den dør. Når eggene klekkes, vil noen av disse overleve vinteren og bruker hele våren på å spise seg fete. I jakten på sneglene er det beste tidspunktet fra kvelden til sola forsvinner, da de venter på fuktighet i gresset før de kryper ut av gjemmestedene sine. Men for hver snegle man finner, er det 4-5 som ikke har kommet ut enda. Det anbefales da å gå ut tre-fire ganger i løpet av kvelden, tre-fire kvelder på rad, og lage et eget mentalt kart om hvor det er mest snegler – har du klipt en snegl og kommer tilbake på samme sted etter 30 minutter, vil du fort se om det er flere der eller ikke. Brunskogsneglen er en innført art, men før eller senere komme en knekk i populasjonen når arten får naturlige fiender. Men før denne naturlige reduksjonen kommer, er det ulike tiltak som kan gjennomføres:

  • Forebygging er det desidert viktigste tiltaket. Det finnes ikke noe vidundermiddel for å bli kvitt sneglene, et begrenset areal kan beskyttes, men dette vil ikke kunne fjerne bestander. Det anbefales å prøve seg litt fram for å se hva som fungerer best i egen hage, man sparer seg mye snegler med god gammeldags «gartnervirksomhet». Det er lurt å tenke langsiktig i denne kampen, og fokusere på sneglehusene og redusere skjulesteder / eggområder. 
    • Fjerne sneglenes gjemmesteder. Høyt gress eller ugress: luk på høsten for å fjerne gjemmesteder for egg og snegl. Når det er masse planter og ugress blir det mange skyggefulle gjemmesteder og masse mat, og veldig tette staudebed vil også være ypperlige sneglehjem. Ved å luke ugress som har kommet nå vil man kunne redusere eggområdene.
    • Planter: staudebed er som sagt yndet områder, spesielt litt eldre, tette bed. Det anbefales å dele staudene og skape avstand, og kanskje bruke litt bark for en periode. Vurdere bruk av duk som tettes på kantene.
    • Steinfyllinger med mange hulrom – her florerer det med gjemmesteder og er yndig sneglehabitat. Om du ønsker å ha steinfyllinger, anbefales å bruke duk for å tilgangen mot jorda så sneglene ikke kommer seg under. Samme tankegang gjelder med løse planker – man må begrense tilgangen til gode gjemmesteder ved å tette åpninger så de ikke får tilgang.
  • Fjerne egg og snegl
    • Ta med en bøtte og planteskje og samle inn eggene. De ligger samlet og vil dø om man forstyrrer «klasene» og legger de på et varmt sted som eks. garasjen, man kan også ha opp i litt varmtvann eller klemme de flate. De tåler ikke så mye etter at de blir forstyrret, så bare ved at de ligger i en bøtte og blir «glemt» vil være nok til å drepe dem.
    • Fortsett å klippe sneglene, de holder på å legge egg fram til frosten kommer, så tar du en kan du gange med inntil 400 neste år. Eggene som er inne i sneglen vil ikke overleve om sneglen blir drept. 
  • Ulike tiltak som må repeteres og ha ettersyn 
    • Feller
    • Barrierer som elektriske gjerder (9 volt holder), sneglegjerder
    • Avskrekkende stoffer (kjerringråd!): kaffegrut kan beskytte de artene du velger å beskytte, legg et 1-2 cm tykt lag oppå jorda, øl (både med og uten alkohol), kalk, sagmugg, fersk aske, tang, bark o.l.
    • Nemaslug: dette kan fungere med rett temperatur og rikelig fuktighet, men siden det er et biologisk bekjempningsmiddel skal mye ligge til rette for at det fungerer. 
  • Begrense egen innførsel: plantene som man kjøper fra hagesentre kan inneholde snegler i pottene, så vær oppmerksom på dette. Pottene inneholder meget sjeldent egg, så her må man se etter selve sneglene. Tips: la planta står i en pappeske ute i gresset (for å få dugg/fuktighet over natta) så ser du om det kommer ut noen. Det er også mulig å se visuelt om det er noen snegler i potta men de kan også gjemme seg i jorda. I tillegg er det viktig å være obs at importerte planter som dør i en hage blir behandlet som spesialavfall og kastes på kommunal hageavfalls-områder, for å unngå spredning av disse fremmede artene i naturen. 
  • Ta vare på naturlige fiender. I en komposthaug vil brunskogsnegler finne gode leveområder om den blir liggende uforstyrret. Men ved å snu på den ett par ganger i året vil man skape forstyrrelser som gjør haugen til et yndet sted for insekter og biller, som kan være fiender for brunskogsneglen. Dette tiltaket vil også være positivt for andre økosystem tjenester i naturen. Grevling og til dels pinnsvin kan også komme opp som naturlige fiender til brunskogsneglen når de venner seg til denne fremmede arten.

Det viktigste vi kan gjøre som tiltak mot brunskogsneglen i Rælingen er kartlegging og rydding av kjerneområder på private og kommunale tomter. Private hageeiere oppfordres til å gjøre overnevnte tiltak i egen hage, samt informere og gå sammen med andre hageeiere. Har du innspill til brunskogsneglens kjerneområder på kommunal tomt kan du melde inn dette på veienmin

Ønsker du å lære mer om brunsneglene?

Les mer på: Nibios nettside og  Naturvernforbundets nettside