Første del av planen er en generell redegjørelse for de ulike forutsetningene og føringene som har betydning for kulturminneforvaltningen i kommunen. Videre kommer vedlegg med en verdivurdering av de ulike verneverdige objektene og kulturmiljøene, og endelig en tiltaksdel der det er redegjort for ulike tiltak.

Vurdering av verneverdi

Vurderingen av de enkelte objektenes og kulturmiljøenes verneverdi er samlet i vedlegget med delområder.

Vurderingene er basert på en befaring av hele kommunen og tidligere registreringer som SEFRAK, Bygdehistorie for Rælingen, Norske gårdsbruk, forrige kulturminneplan for Rælingen. I tillegg er vurderingene kvalitetssikret av representanter fra Rælingen historielag.

Kriteriene som er benyttet for å komme fram til verneverdien til de ulike objektene og kulturmiljøene er flere, men de viktigste kriteriene er: 

  • Alder – Høy alder har gjennom kulturminnevernets historie vært et av de viktigste kriteriene når verneverdi skal fastsettes. Dette gjenspeiles blant annet gjennom Kulturminneloven der blant annet bygninger fra før 1650 er automatisk fredet.
  • Historisk betydning – Objekter som har en viktig formidlingsrolle fordi de forteller en historie som belyser en historisk utvikling eller tendens. Objekter som styrker historieforståelsen til et område eller en hendelse.
  • Miljøverdi – Objekter som beriker opplevelsen av et større kulturmiljø. Dette kan for eksempel være en bygning i en husrekke eller beplantning og veier i et kulturlandskap.
  • Tilgjengelighet – Objekter som ligger godt eksponert eller lett tilgjengelig for mange bør prioriteres når utvelgelse av viktige kulturminnes skal foretas. Nærhet til skoler og synlighet fra offentlig vei bør vektlegges.
  • Sjeldenhet – Objekter som er sjeldne enten i nasjonal eller mer lokal målestokk bør sikres. 
  • Representativitet – Det bør sikres et bredt utvalg av kulturminner fra ulike perioder, samfunnslag og type virksomheter for å gi et bredest mulig bilde av kommunens kulturhistorie.
  • Autentisitet -  Objektet er lite endret og fremstår som opprinnelig enten fra byggeåret eller en eldre ombygging.

De verneverdige objektene og kulturmiljøene er verdivurdert i tallskala fra 1 til 4 der 1 gir høyest verneverdi. I tillegg kommer kategoriene F og H der F indikerer at objektet er fredet gjennom Kulturminneloven, og H viser at objektet eller kulturmiljøet er regulert gjennom Plan- og bygningsloven med hensynssone.

F:

Fredet kulturminne, automatisk fredet fornminne eldre enn 1537 og hus eldre enn 1650, eller kulturminne som er vedtaksfredet etter kulturminneloven.

 

H:

Hensynssone, regulert til bevaring gjennom Plan- og bygningsloven ved bruk av hensynssoner

1:

Kulturminne/landskapselement som er viktig i regional og delvis nasjonal sammenheng. Kan være fredningsverdig, og bør sikres gjennom regulering.

2:

Kulturminne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering.

3:

Kulturminne/landskapselement av mer lokal karakter. Har verneverdi i bevaringssammenheng. Disse objektene bør sikres med formelt vern når det foretas områderegulering rundt objektene

4:

Kulturminne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har verneverdi.

Disse verneverdige objektene er av en slik karakter at de ikke prioriteres gjennom formelt vern, men eiere av disse bør oppfordres til å bevare objektene og informeres om mulige økonomiske støtteordninger som kan delfinansiere vedlikehold/istandsetting.

 

Vurderingene i delområdene er grunnlaget for planens handlingsdel.

Denne planen har en handlingsdel der mål og tiltak for kommunens kulturminnevernarbeid er lagt. Handlingsdelen er tenkt revidert regelmessig, mens planens registreringsgrunnlag (delområdene) i vedlegg A, skal ha en varighet fram til 2028.

Handlingsdelen inneholder både holdningsskapende tiltak og tiltak der man sikrer formelt vern gjennom Plan- og bygningsloven og delvis Kulturminneloven.

Handlingsdelen gir en oversikt over delmål og tiltak.